|
Tananger. Et sted man jobber - hver morgen uendelige rekker
av biler som snor seg fram til bygda ytterst i havgapet. Parkeringsplasser
fylles opp, busser tømmes, en arbeidsdag er i gang.
Men hva vet den tilreisende om det samfunnet han invaderer?
Hva vet han om stedets historie, stedets stemme? Hva er Tananger
- bortsett fra et sted hvor man legger igjen sin arbeidskraft?
Tananger 1919
En utkant? Ja, se det avhenger av ståsted og perspektiv
- hva man definerer som sentrum. Som så mange andre
samfunn langs norskekysten har Tananger historiske røtter
som knytter stedet til det store utland. I gamle dager hummerhavn,
loshavn, tollsted, handelssted. Travel fiskehavn.
I dag industriarbeidsplass og oljehavn, hvor bl.a. Phillips
Norge (nå Conoco-Phillips) har sitt hovedkontor.
Tananger indre havn domineres av fritidsbåter, men fortsatt
kan du kjøpe reker og fersk fisk fra de fiskebåtene
som ennå holder bygdas tradisjon i hevd. 20 minutter
fra Stavanger og 10 minutter fra Sola flyplass.
 |
| Tananger 1998 |
Den store omstillingen skjedde rundt 1970-årene. Det
var en tid da alt skjedde så fort - industrien ble utbygd,
og folketallet ble flerdoblet. Slikt merkes gjerne på
det sosiale området, på skoler og ellers i lokalsamfunnet.
Folk ble rotløse, fant ikke fotfeste i det nye samfunnet
de kom til. Elevtallet vokste i utakt med utviklingen i skolen,
og elever og voksne ble ristet sammen for å tilpasse
seg hverandre og omgivelsene rundt.
Men nå har bygda funnet sin form, og voksne og barn
engasjerer seg for å skape et levende og positivt miljø.
Det er en fin bygd vi bor i.
 |
|
Fersk fisk ved kaien |
Frem til andre verdenskrig var Tananger i stor grad selvforsynt
med varer og tjenester - folk arbeidet og bodde i lokalsamfunnet.
De siste 25 årene har imidlertid stedet gjennomgått
en rivende utvikling - fra å være en liten jordbruks-
og fiskerbygd med 1000 innbyggere, har Tananger blitt et industristed
med mer enn 7000 innbyggere.
I 1965 skjedde det to ting som fikk avgjørende betydning for
utviklingen. Det ene var at Norsco-basen ble anlagt. Det andre
var at Shell bestemte seg for å bygge oljeraffineri
ved Risavika. Med sin beliggenhet var Risavika ideell for
det nye trafikkmønsteret - en stor, naturlig havn med
muligheter for videre utnyttelse og kort vei til oljefeltene
i Nordsjøen.
Raffineriet ble offisielt åpnet i 1968. I 1999 ble det
endelig besluttet å legge ned raffineriet på grunn
av fordyrende miljøkrav som gjøres gjeldende
fra år 2000. Denne avgjørelsen fryktet man ville
ha store og negative konsekvenser for lokalmiljøet
hvis området ble liggende uten aktivitet.
Men utviklingen går videre. Risavika
havn er etablert og danmarksbåten
går herfra flere ganger ukentlig fra 2009. Passasjerantallet
har økt dramatisk etter flyttingen fra Stavanger.
Sommeren 2011 åpnet det nye LNG-anlegget,
ikke uten protester på grunn av eksplosjons- og støyfare.
I 1973 etablerte Phillips seg i Tananger, og det førte
til en videre utbygging av Norsco-basen. Basen har utviklet
seg til å bli en av Europas største forsyningsbaser
for oljevirksomhet, og det har vokst frem en underskog av
selskaper som leverer varer og tjenester til industrien i
Nordsjøen.
 |
| Melingsjøhuset |
KYSTKULTURSAMLINGEN I TANANGER ble etablert i 1982 og som
stiftelse i 1991, og har i dag ansvar for en omfattende samling
av lokalhistoriske gjenstander fra fiske, fangst, sjøfart,
handel og jordbruk. Det er snakk om flerer tusen gjenstander,
og på bruksbåtsiden er dette en av de virkelig
store samlingene i landet. Losskøyta "Tananger"
og en stadig voksende mengde eldre bruksbåter inngår
i samlingen, i tillegg til et like voksende antall gamle båtmotorer,
samt utstilingen på Storevarden skole.
Stiftelsen har også ansvar for Melingsjøhuset
og flere naust, samt et trankokeri.
Det naturlige midtpunkt for samlingen er imidlertid Melingsjøhuset,
som Kystkultursamlingen disponerer mot at huset vedlikeholdes.
Huset ble bygd i 1851, og har vært brukt til handelssted,
fiskemottak, trankokeri og sildesalteri.
Huset har også vært brukt som overnattingssted
for tilreisende sesongfiskere, og det har vært bøkkerverksted.
Dugnadsånden er høyst levende i dette miljøet
- hver mandag og torsdag året rundt syder det av liv
i det gamle Melingsjøhuset. Her er fiskeutstyr som
skal vedlikeholdes, motorer som skal pusses og settes i stand,
båter som skal klargjøres og hus som skal etterses.
Sjøhuset er dessuten blitt et ettertraktet sted å
besøke for mange bedrifter, skoler, lag og foreninger,
og det er åpent for besøkende søndag 12-15
i perioden mai-september. Da serveres det hjemmelagede vaffler
og lapper!
 |
| Fiskeredskaper |
| Kilde: Ekofisk 4/94. |
|
