Tananger. Et sted man jobber - hver morgen uendelige rekker av biler som snor seg fram til bygda ytterst i havgapet. Parkeringsplasser fylles opp, busser tømmes, en arbeidsdag er i gang.
Men hva vet den tilreisende om det samfunnet han invaderer? Hva vet han om stedets historie, stedets stemme? Hva er Tananger - bortsett fra et sted hvor man legger igjen sin arbeidskraft?

Tananger 1919
Tananger 1919

En utkant? Ja, se det avhenger av ståsted og perspektiv - hva man definerer som sentrum. Som så mange andre samfunn langs norskekysten har Tananger historiske røtter som knytter stedet til det store utland. I gamle dager hummerhavn, loshavn, tollsted, handelssted. Travel fiskehavn.
I dag industriarbeidsplass og oljehavn, hvor bl.a. Phillips Norge (nå Conoco-Phillips) har sitt hovedkontor.
Tananger indre havn domineres av fritidsbåter, men fortsatt kan du kjøpe reker og fersk fisk fra de fiskebåtene som ennå holder bygdas tradisjon i hevd. 20 minutter fra Stavanger og 10 minutter fra Sola flyplass.
Tananger 1998

 

 

Den store omstillingen skjedde rundt 1970-årene. Det var en tid da alt skjedde så fort - industrien ble utbygd, og folketallet ble flerdoblet. Slikt merkes gjerne på det sosiale området, på skoler og ellers i lokalsamfunnet.
Folk ble rotløse, fant ikke fotfeste i det nye samfunnet de kom til. Elevtallet vokste i utakt med utviklingen i skolen, og elever og voksne ble ristet sammen for å tilpasse seg hverandre og omgivelsene rundt.
Men nå har bygda funnet sin form, og voksne og barn engasjerer seg for å skape et levende og positivt miljø. Det er en fin bygd vi bor i.

Fersk fisk ved kaien

 

Frem til andre verdenskrig var Tananger i stor grad selvforsynt med varer og tjenester - folk arbeidet og bodde i lokalsamfunnet. De siste 25 årene har imidlertid stedet gjennomgått en rivende utvikling - fra å være en liten jordbruks- og fiskerbygd med 1000 innbyggere, har Tananger blitt et industristed med mer enn 7000 innbyggere.
I 1965 skjedde det to ting som fikk avgjørende betydning for utviklingen. Det ene var at Norsco-basen ble anlagt. Det andre var at Shell bestemte seg for å bygge oljeraffineri ved Risavika. Med sin beliggenhet var Risavika ideell for det nye trafikkmønsteret - en stor, naturlig havn med muligheter for videre utnyttelse og kort vei til oljefeltene i Nordsjøen.
Raffineriet ble offisielt åpnet i 1968. I 1999 ble det endelig besluttet å legge ned raffineriet på grunn av fordyrende miljøkrav som gjøres gjeldende fra år 2000. Denne avgjørelsen fryktet man ville ha store og negative konsekvenser for lokalmiljøet hvis området ble liggende uten aktivitet.
Men utviklingen går videre. Risavika havn er etablert og danmarksbåten går herfra flere ganger ukentlig fra 2009. Passasjerantallet har økt dramatisk etter flyttingen fra Stavanger.
Sommeren 2011 åpnet det nye LNG-anlegget, ikke uten protester på grunn av eksplosjons- og støyfare.
I 1973 etablerte Phillips seg i Tananger, og det førte til en videre utbygging av Norsco-basen. Basen har utviklet seg til å bli en av Europas største forsyningsbaser for oljevirksomhet, og det har vokst frem en underskog av selskaper som leverer varer og tjenester til industrien i Nordsjøen.
Melingsjøhuset

 

KYSTKULTURSAMLINGEN I TANANGER ble etablert i 1982 og som stiftelse i 1991, og har i dag ansvar for en omfattende samling av lokalhistoriske gjenstander fra fiske, fangst, sjøfart, handel og jordbruk. Det er snakk om flerer tusen gjenstander, og på bruksbåtsiden er dette en av de virkelig store samlingene i landet. Losskøyta "Tananger" og en stadig voksende mengde eldre bruksbåter inngår i samlingen, i tillegg til et like voksende antall gamle båtmotorer, samt utstilingen på Storevarden skole.
Stiftelsen har også ansvar for Melingsjøhuset og flere naust, samt et trankokeri.
Det naturlige midtpunkt for samlingen er imidlertid Melingsjøhuset, som Kystkultursamlingen disponerer mot at huset vedlikeholdes. Huset ble bygd i 1851, og har vært brukt til handelssted, fiskemottak, trankokeri og sildesalteri.
Huset har også vært brukt som overnattingssted for tilreisende sesongfiskere, og det har vært bøkkerverksted.
Dugnadsånden er høyst levende i dette miljøet - hver mandag og torsdag året rundt syder det av liv i det gamle Melingsjøhuset. Her er fiskeutstyr som skal vedlikeholdes, motorer som skal pusses og settes i stand, båter som skal klargjøres og hus som skal etterses.
Sjøhuset er dessuten blitt et ettertraktet sted å besøke for mange bedrifter, skoler, lag og foreninger, og det er åpent for besøkende søndag 12-15 i perioden mai-september. Da serveres det hjemmelagede vaffler og lapper!
Fiskeredskaper
Kilde: Ekofisk 4/94.

 


  Byggeblogg:
   - Nå for tiden...
   - Uteområdet
   - Bygg reis deg!
   - Grunnarbeidet
 
  Webdesign
  Tanangerdagene (Lions)
 
  Litt om:
  - Tananger
  - katter "af Snig"
 
  Foto:
  - blomster og natur 

  - turer og ferier

 
  Tilbake til forsiden
  Kontakt
     

 

    webloftet©2010